Här ska kung Harald vila – i hemlig sarkofag

Kong Harald av Noreg er død. 88 år gammel sovnet han inn fredag morgen på Rikshospitalet i Oslo, med dronning Sonja ved sin side. Dermed står Norge foran et historisk skifte, både følelsesmessig og praktisk. For brigader Gyda Ellefsplass Olssen, kommandant på Akershus festning, er dette kulminasjonen av et oppdrag hun har forberedt seg på gjennom hele sin karriere – uten at noe fullt ut kunne forberede henne på alvoret.

Som kommandant på Akershus festning er Ellefsplass Olssen en sentral brikke i det seremonielle maskineriet som nå er satt i verk. Det er Utenriksdepartementet som har det overordnede ansvaret for begravelsen, men det er hun som skal planlegge og lede de rundt 3.000 soldatene og offiserene som er involvert i de ulike markeringene. Da Dagens Næringsliv møtte henne i kommandantboligen på festningen, kort tid etter dødsbudskapet, var telefonen konstant i bruk. «Dødsfall i kongehuset, det ansvaret ligger hos meg og har alltid vært der. Vi har jobbet godt med planen de siste årene, vi oppdaterer og øver. Men det vi står overfor nå, er veldig spesielt,» sier hun.

Ellefsplass Olssen er selv et stykke norsk historie. I 2024 ble hun utnevnt til kommandant, og er med det den første kvinnen i stillingen siden 1653. Hun har møtt kong Harald en rekke ganger, blant annet ved de årlige slottsmiddagene. Minnene er varme. «Han var et varmt menneske med enorm kunnskap om forsvar, idrett og politikk. Ekstremt intelligent,» forteller hun. «Han kunne snakke med alle om alt, og hadde alltid et glimt i øyet. Han kunne spøke om seg selv og familien. Det er derfor man elsket ham. I dag er en trist dag. Vi var forberedt, men beskjeden var likevel tung å motta. Mange av oss her har felt en tåre i dag.»

En av de mest symbolske oppgavene i tiden fremover er knyttet til det kongelige mausoleet, som ligger i kjelleren under Slottskapellet på Akershus festning. Her hviler allerede kong Haakon VII og dronning Maud i en hvit marmorsarkofag, samt kong Olav V og kronprinsesse Märtha i en i grønn bronse. Nå skal en tredje sarkofag på plass, for kong Harald og senere dronning Sonja. Den nye sarkofagen er imidlertid omgitt av hemmelighold. For to år siden bevilget regjeringen 20 millioner kroner til oppdraget, som ble gitt til den prisbelønnede norske arkitektpraksisen Snøhetta, med professor Kjetil Trædal Thorsen i spissen. Da VG i vår spurte hoffet om sarkofagen var ferdig og hvordan den så ut, var svaret at den ikke ville bli vist frem før den er tatt i bruk.

Kongens egen humor var tydelig også i denne sammenhengen. Under slottsmiddagen i fjor skal han ha spøkt: «Jeg håper den er godt polstret, så oppholdet der blir behagelig. Vi skal jo være der en stund,» før han så mot dronningen. Ellefsplass Olssen humrer når hun blir minnet om dette. «Ja, jeg var til stede den kvelden, det var min første slottsmiddag.» Men når spørsmålet kommer om hvorvidt den nye sarkofagen faktisk står klar i mausoleet, er svaret kort og diplomatisk: «Det kan jeg ikke svare på.»

Fredag ettermiddag ble kongens kiste fraktet fra Rikshospitalet til Slottet, i påvente av begravelsen. Som gammel kavalerist var kong Harald dypt engasjert i forsvaret, en interesse som nå får sin siste honnør. Pirk klokken tolv ble det avfyrt salutt fra tre kanoner på festningen, under ledelse av saluttsjef Andreas Kallhovd. 21 skudd med 30 sekunders mellomrom. «Mye har vi øvd på, men ikke dette. Forrige gang var i 1991. Det var trist, men også fint å få avfyre den – det er nasjonens fremste måte å hedre kongen på, vil jeg påstå,» sier Kallhovd. Han kunne også avsløre en kuriositet for Dagens Næringsliv: kanonene som nå brukes, er faktisk anskaffet fra Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, da de ble kjøpt inn og rettet mot øst. «Man hadde på et vis trikset med kassen for å få frigjort midler til 146 datidens toppmoderne kanoner fra den svenske staten.»

Med kong Haralds bortgang tar Norge et historisk skritt inn i en ny æra. Mens landet forbereder seg på å ta farvel med sin mangeårige monark, står de gamle tradisjonene sterkt – fra de hemmelige sarkofagene i mausoleet til de historiske kanonsaluttene fra Akershus festning. Alt er en del av et omfattende og høytidspreget arbeid som nå ledes av en av Norges første kvinnelige kommandanter, i et land som minnes sin konge.